Ekstremvær, blokaden av ukrainske havner og en kjerneinflasjon som har vist seg å være vanskelig å temme, er bare tre av stadig flere faktorer som fører til en uventet volatilitet i matvareprisene. Prisvolatilitet fører til økt kredittrisiko, særlig i utenlandske markeder og på produsentnivå.
Matvareprodusentene er under press for tiden. De står overfor store investeringer i klimasikring og grønn teknologi og økende likviditetsbegrensninger på grunn av inflasjonspresset. I tillegg kommer høye renter, økende lønnskostnader og store svingninger i råvareprisene.
Alt dette legger en demper på investeringene i økt kapasitet, og i deler av bransjen ser vi en reduksjon i kapasiteten. Ifølge Atradius Danmarks bransjeekspert på mat og landbruk, John Vinther, vil dette gjenspeiles i fremtidige matvarepriser.
"Hvis matprodusentene ikke har råd til å foreta de nødvendige investeringene, kan vi gå en fremtid i møte med et betydelig lavere tilbud, og det kan få alvorlige konsekvenser for de fremtidige matvareprisene i hele verden."
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke faktorer som påvirker matvareprisene og avslutningsvis hva dette betyr for din risiko for tap.
Klimaet
Etter en sommer med ekstrem hete, tørke og skogbranner på den nordlige halvkule er det klart for de fleste at klimaendringene har en betydelig negativ effekt på avlingene i 2023, og at dette sannsynligvis vil fortsette å være en utfordring etter hvert som de globale temperaturene stiger. Paradoksalt nok er salgsprisene for bøndene for tiden lave på grunn av et stort globalt tilbud i 2022 og velfylte lagre.
Det er imidlertid ikke bare landbruket som opplever varierende utbytte på grunn av klimaet. Mange meteorologer forventer en uvanlig kraftig El Ninõ-effekt på grunn av høye havtemperaturer.
En sterk El Ninõ-effekt medfører for eksempel ofte betydelig lavere fangstrater, noe som vil føre til betydelige prisøkninger på fiskemel og fiskeolje. Dette kan igjen utfordre matprodusentene med økte fôrkostnader på kort sikt.
Politikken
I tillegg til mer ekstreme værforhold ser vi også et geopolitisk ustabilt verdensmarked, der kriger og handelskriger også kan få prisene til å eksplodere, ifølge John Vinther.
"Vi ser et økende fokus på lokal produksjon, hyppige endringer i tollsatser m.m. som øker risikoen for kredittap. Kort sagt blir matvareprisene mer uforutsigbare i takt med at verden blir mer uforutsigbar. Samtidig blir mat i økende grad brukt politisk, slik vi ser med hveteeksporten fra Ukraina."
I tillegg til det geopolitiske spillet må matprodusentene i økende grad forholde seg til klimaavgifter og strengere krav til utslipp av alt fra CO2 til nitrogen. Dette krever ofte investeringer som mange produsenter sliter med å finansiere i dagens økonomiske klima.
Økonomien
Kjerneinflasjon, renteøkninger og prispress påvirker også etterspørselen. I Norge har presset på forbrukernes kjøpekraft avtatt som følge av fallende energipriser og lønnsøkninger den siste tiden. Men særlig i Tyskland og Storbritannia fortsetter de økte levekostnadene å legge et relativt stort press på forbrukernes kjøpekraft.
Matvareprodusentene opplever en betydelig økning i finansielle kostnader, samt økte lønnskostnader. Samtidig ser vi nå en svak økning i de vektede råvareprisene, og det er verdt å merke seg at ikke alle råvareprisene har falt nevneverdig siden de nådde toppen i 2022. Ifølge John Vinther er det også et betydelig prispress fra dagligvarekjedene mot produsentene.
"Jeg tror ikke vi skal forvente fallende priser i dagligvarehandelen generelt, i hvert fall ikke hvis matproduksjonen skal være lønnsom. Vi er nå i en situasjon der produksjonskostnadene for en lang rekke matvarer skyter i været, samtidig som inntjeningen i dagligvarehandelen er sterkt utfordret."
Men ingen steder er effekten av det økonomiske presset tydeligere enn på de oversjøiske markedene, særlig i utviklingsland, der mange opplever at det er blitt vanskeligere å selge varer, og at de varene som selges, er de absolutt billigste.
Kina, som tidligere har vært et lovende eksportmarked, importerer langt mindre enn før, og det faktum at Kina de siste årene har satset stort på å øke sin egen produksjon av for eksempel kjøtt og melk, forverrer situasjonen. Kombinert med landets synkende kjøpekraft forventer John Vinther at den kinesiske etterspørselen etter importerte matvarer vil fortsette å svekkes.
Større usikkerhet fører til flere konkurser
Klima, geopolitikk og en presset økonomi bidrar alle til å gjøre forsyningssikkerheten vanskeligere å forutse og vil sannsynligvis føre til større prissvingninger og økt inntjeningspress for matvareprodusenter generelt.
Vi opplever for tiden et økende antall konkurser i de europeiske markedene, og dessverre ser vi også et økende kostnadspress for matprodusentene, både når det gjelder finansiering, lønnskostnader og svekket kapasitetsutnyttelse. Samtidig er det et historisk press fra detaljhandelen og til syvende og sist forbrukerne.
"Noen typer produsenter gjør det veldig bra, men utviklingen kan endre seg raskere enn de har vært vant til, og generelt vil flere få det vanskeligere med å få endene til å møtes", sier John Vinther.
Nettopp på grunn av den økte volatiliteten må matvareprodusentene tenke nytt om forretningsmodellene sine i fremtiden for å sikre at de kan øke og redusere produksjonen for de enkelte kundesegmentene. Når alt kommer til alt, er det sjelden noen kundesegmenter som til enhver tid er de mest attraktive å satse på, og i et marked i endring er det viktig å være fleksibel.
Vi ser for tiden en betydelig økning i rapporter om betalingsforsinkelser og tap, spesielt i vekstmarkedene, der stigende matvarepriser, begrenset arbeidskapital og tilgang på likviditet, kombinert med svekket kjøpekraft, har ført til en betydelig økning i tapene. Ifølge John Vinther er volatilitet igjen et nøkkelord.