Tyske selskaper går i økende grad konkurs før de havner i en likviditetskrise. Dette er både godt og dårlig nytt for selskaper som handler på kreditt.
På veien mot konkurs går de fleste selskaper gjennom følgende faser: interessentkrise, strategisk krise, inntjeningskrise og likviditetskrise.
Tradisjonelt har tyske selskaper begjært seg konkurs i slutten av en likviditetskrise, med andre ord når de har gått tom for penger. Men ifølge Atradius' Tysklandsekspert og assurandør Reinhard Grawe har dette endret seg, og nå begjærer selskapene seg konkurs mye tidligere.
"I løpet av de siste årene, og spesielt i 2023, har vi sett en ny trend der selskaper begjærer seg konkurs før de går tom for penger."
Mer uforutsigbarhet, mindre tapsrisiko
Ifølge Reinhard Grawe har denne utviklingen både en positiv og en negativ konsekvens. På den negative siden betyr de tidlige konkursbegjæringene at det er blitt vanskeligere for finansanalytikere å forutse konkurser, fordi de inntreffer i god tid før selskapet får alvorlige likviditetsproblemer og ofte før fortjenestemarginene begynner å lide. Dette gjør det vanskeligere å forberede seg på en konkurs før det er for sent.
Den gode nyheten er at når selskaper går konkurs så tidlig i en krise, betyr det at de ofte klarer seg gjennom en vellykket reorganisering og kan fortsette virksomheten på den andre siden. Det betyr også at de oftere er i stand til å betale leverandørene sine, og at tapsrisikoen er lavere enn ved konkursbegjæringer i etterkant av en likviditetskrise.
Ifølge Atradius' nordiske sjef for Special Risk Management, Ulrik Asbjørn, er det ikke overraskende at tyske selskaper begjærer seg konkurs før de går tom for penger.
"Vi har ikke data som støtter en lignende trend i Norden, men situasjonen i Tyskland overrasker meg ikke. Etter finanskrisen har det vært et økt fokus på ledelsens ansvar, og mitt inntrykk er at særlig større selskaper er blitt mer ansvarsbevisste og flinkere til å se virkeligheten i øynene."